VI TESTBEREDER BRENNESLER MED KOPIER AV GAMMELT REDSKAP

November 2022

Så har sannhetens time kommet; resultatet fra sommerens røyting! Vi testbereder brennesle med både linredskap og kopier av gamle (brennesle-)redskap. Alt skal være klart når vi setter i gang med beredningen til våren.

Så i november dro husbond Tormod og jeg til Steinkjer der vi testberedte brennesler. Vi jobbet med linredskap og hadde med første utkast av pragmatiske kopier av gamle redskap vi har laget.

Til tross for at kjervene hadde luftet seg i flere måneder, var de fortsatt fuktige. Dette skyldes nok luftfuktigheten som kommer seg inn i uthus og bakstehus. I tillegg var de pakket inn i presenninger og sendt i forveien og ikke pakket ut da vi kom. Kjervene ble lagt inne foran vifteovn for tørk. Vi jobbet inne - med masker i to dager, og det rare var at vi fikk mye mindre fiber på dag to enn dag en. Hva dette skyldes aner vi ikke.

Dessverre var cellulosen standhaftig og var ikke lysten på å slippe taket i fiberen. Dette skyldtes nok for lite røyting i sommer. De kunne ligget i flere dager! Best resultat fikk vi på kjerv som var røytet i 6 dager. Den slapp veden lettere enn de andre og var veldig lys.

Resultatet var svært lite fiber og store mengder stry. Det lengste stryet tok jeg med hjem og fikk sortert mens jeg lå horisontalt på sofaen med korona. Ifølge mentor skal ikke fiberen kardes; Det lengste stryet (avkapp, knekt fiber) kan gres med ullkammer, alt annen stry var opprinnelig fyllstoff til seletøy og møbler. Dette synes jeg er merkelig og kommer tilbake til det under senere beredning.

Det var STORT å bearbeide fiber på denne måten, og ga virkelig mersmak. Men er det egentlig mer tidsøkonomisk enn når man behandler ferske planter? Tja,- det er jeg neimenn ikke sikker på når jeg oppsummerer alle arbeidsprosessene fra høsting til ferdig fiber… mentor bestilte 30 kjerver, altså 10 % av opprinnelig planlagte mengde, til å testberede. Dette syntes jeg var mye. Vi beredte ca halvparten, resten beholdt hun for å teste etter røyting. Denne fiberen så jeg aldri noe til.

AND THE WINNER IS…KOPIER AV GAMLE REDSKAP!!!

Vi jobbet både med linredskap og kopier av gamle hamp- og brennesleredskap. Til tross for at dette var første utkast av kopier som ikke var slipt nok med sandpapir og fortsatt hadde små sprekker der fiberen satte seg fast, var det faktisk kopiene av de gamle redskapene som ga best resultat. Dette overrasket meg, ettersom linbråka så mye mer effektiv ut. Nå tok vi ikke tiden på de forskjellige operasjonene. Det må vi gjøre til våren, kanskje vinner linbråka der? Uansett:

De gamle vet best!